En utenlandsk statsborger i slutten av 30-årene er internert etter at retten fant det bevist at det var en vesentlig fare for at vedkommende ville unndra seg iverksettelsen av et vedtak om tilbakesendelse til Tyskland.
Staten ble representert ved: Geir Jonatan Sharabi
Utlendingen ble representert ved: Bjørn Rudjord
Saken omhandlet en begjæring fra Politiets utlendingsenhet om internering av en utenlandsk mann i slutten av 30-årene. Mannen, som hadde søkt asyl i Norge, var tidligere registrert som asylsøker i Tyskland, som hadde akseptert å ta ham tilbake i henhold til Dublin-forordningen. Den norske asylsøknaden ble avslått, og mannen ble underrettet om utreiseplikt.
Retten fant at det forelå konkrete, objektive holdepunkter for å anta at mannen ville unndra seg retur. Blant annet hadde han tidligere motsatt seg retur til Tyskland, han hadde forlatt mottaket han var plassert på like etter å ha blitt informert om avslaget, og han hadde gitt uriktige opplysninger til politiet om hvor han oppholdt seg. Disse handlingene indikerte en klar vilje til å unndra seg iverksettelsen av vedtaket om tilbakesendelse.
Retten vurderte om meldeplikt eller pålegg om bestemt oppholdssted ville være tilstrekkelig, men konkluderte med at det ikke ville redusere unndragelsesfaren i tilstrekkelig grad. Det ble også vurdert om internering ville være et uforholdsmessig inngrep, men retten fant at den klare unndragelsesfaren og hensynet til effektiv håndhevelse av Dublin-samarbeidet veide tyngre. Retten forutsatte at interneringsmyndighetene ville sørge for at mannen fikk tilgang til nødvendig helsehjelp for eventuelle helseplager.
Mannen ble dømt til internering i inntil to uker, eller til retten eller politiet bestemte noe annet, men ikke ut over en gitt dato. Han aksepterte kjennelsen.
Saksnummer: 25-041596 – Dato: 13.03.2025